Ekte og Sårbar

Jeg leste en veldig interessant artikkel som heter ’ekte og sårbar’ av Asbjørn Kvalbein. Jeg leste igjennom og det nedenfor er utdrag og setninger (enkelte er omformulert til bedre forståelse siden jeg forkortet de og tok de ut av sammenhengen) av det som gjorde inntrykk på meg og tanker jeg selv har gjort meg om dette emnet rundt å være sårbar og ekte.

Enkelte vil ikke vise frem at de er såret eller sårbare. Det skal være en hemmelighet fordi de selv kanskje ser det som et nederlag. Men er det verdt det å bære en slik maske? Anstrenge seg livet igjennom for at folk ikke skal kunne såre deg igjen eller komme inn på områder som er såret? Vil ikke det bare virke frastøtende ovenfor andre mennesker? Den kjente amerikanske pastoren Rick Warren peker på noen plussider ved sårbarhet i en bloggartikkel:

~”For det første, er det sunt følelsesmessig. Det er usunt å bære en maske fordi det krever masse energi. Masken kan føre til utbrenthet og depresjon” (oversatt fra engelsk). Enkelte kan gå rundt og være i full overbevisning om at man klarer seg helt greit med denne masken på fordi det føles som en god beskyttelse. Det er bare det at til og med de som føler seg som sterkest kan få seg en skikkelig smell når man minst venter det, nettopp fordi vi er ikke laget for å gå rundt og bære på en slik maske eller noe man kan kalle en ’falsk overbevisning’ som man lar seg selv falle for.

~”For det andre, du får styrke ved å vise svakhet.” Når man føler seg tømt for energi, som regel under eller etter mindre eller større sosiale settinger, er det som oftest fordi man prøver så godt man kan å overbevise de rundt seg om noe som egentlig ikke er tilfellet. Mener da rundt det personlige som foregår i en selv. Det er selvfølgelig ikke alt som trenger komme ut i lyset, uhemmet og whenever, wherever. Men det er en sunn balanse som er veldig viktig å finne.

~”For det tredje skaper det gode relasjoner når vi ikke legger skjul på at vi er svake. Det ekte og sårbare virker tiltrekkende på mennesker.” Dette er nettopp fordi det sårbare faktisk er noe de kan relatere seg selv mest i. Når du er ærlig vil folk sette pris på å være i nærheten av deg. For folk klarer ikke å få et forhold til det fullkomne. De vil oppsøke det sant menneskelige. Det er ingenting så betryggende og tillittsvekkende som en person som tør å være svak, stole på sine egne følelsesreaksjoner og sårbarhet og videre vet å forholde seg til andres. Har du empati med deg selv, kommer det automatisk for de rundt deg og. Det å tørre vise sårbarhet og svakhet oppmuntrer også andre til å kaste masken. De skjønner at det ikke er farlig å komme ut av skjulestedet de er i. Er du ærlig, kan andre være det også. På den måten skapes det ny dybde i relasjoner.

Vi vet så godt at absolutt alle mennesker har opplevd å bli såret. Vi bærer alle preg av å ha blitt tråkket på, etterlatt eller såret på en eller annen måte. Likevel hender det at vi gjør alt vi kan for at andre ikke skal se det eller få tilgang på oss igjen. Det mange av oss ikke kan fatte og begripe, er at det faktisk ER så mye mer fordelaktig å bare sleppe den masken av stolthet og frykt og i stedet tørre være ærlig md oss selv og andre, stole på folk og slippe dem inn på oss. For vi kan ikke unngå å bli såret. Selvfølgelig skjer det, men vi kommer oss likevel igjennom. Uten hjelp fra den masken.